Jokerkortets historie: Hvorfor kommer kortstokker med en joker?

Før jokeren: Knektens utvikling

Før jokeren fantes, var det ikke uvanlig at kortspillere ga én av de fire knektene roller som senere ble typiske for jokeren, nemlig som trumfkort og wild card (et kort som kan erstatte andre kort). Knekten har vært en del av kortstokken med 52 kort siden 1400-tallet, da franske kortprodusenter innførte den som den svakeste av de tre billedkortene. På den tiden bestod billedkortene av knave (et historisk engelsk navn for det som senere ble knekt), ridder (som etter hvert ble erstattet av damen) og kongen – som har beholdt sin posisjon i århundrer. Kongen var det høyest rangerte kortet i de første europeiske kortspillene. Likevel oppfant franske og britiske spillere på 1600-tallet flere spill der én av knektene ble forfremmet til den høyeste rangen. Blant dem var det engelske spillet Lanterloo (eller Loo), som ofte nevnes som en milepæl i knektens utvikling til joker.¹

Lanterloo forfremmet kløverknekten (♣; figur 1) til den høyeste rangen, slik at den ble et trumfkort som kunne slå både kongen og damen. Lanterloo-spillerne kalte den forfremmede knekten Pam. Dette var en forkortelse av Pamphilus – et navn hentet fra et middelalderdikt med tittelen Pamphilus de amore.² Diktet handler om Pamphilus, en ung herremann av adelig slekt, men med lav inntekt, som klatrer sosialt ved å forføre en vakker og rik jente.³ Det er denne sosiale forfremmelsen som forklarer hvorfor spillerne assosierte denne skikkelsen med knekten i Lanterloo – det laveste billedkortet som steg i rang.

På 1600-tallet ga franskmennene også den forfremmede knekten navnet Pam, og deres Lanterloo-versjon het faktisk Pamphile. I tillegg til å forfremme en knekt ga det franske spillet den en annen rolle som senere ble typisk for jokeren, nemlig rollen som et wild card. Dersom en spiller hadde fire kort i samme farge, kunne vedkommende bruke Pam som erstatning for et hvilket som helst kort som trengtes for å danne en femkorts flush.⁴

Noen typiske jokerroller hadde altså begynt å utvikle seg allerede på 1600-tallet i Europa, lenge før selve jokerkortet ble oppfunnet. På den tiden fungerte den forfremmede knekten kalt Pam som både trumf og wild card i to populære spill: Lanterloo og Pamphile.

Jokerkortets opprinnelse: Euchre

Spillet som ga opphav til jokeren, var Euchre – et kortspill som fulgte trenden startet av Lanterloo, nemlig å forfremme knekter. Euchre oppsto på 1700-tallet i Alsace, en tysktalende region i Frankrike, og het opprinnelig Jucker. I det opprinnelige Jucker-spillet ble to knekter forfremmet til henholdsvis høyeste og nest høyeste rang. Hver av disse knektene ble kalt Bauer, et tysk ord for «knekt», men som også kan bety «bonde». På 1800-tallet brakte innvandrere fra Alsace Jucker-spillet til USA. Her endret de engelsktalende spillerne spillets tyske terminologi. For å gjøre de tyske navnene mindre fremmede begynte de å stave Jucker som Euchre og Bauer som Bower. Amerikanerne kalte den høyest rangerte knekten for Right Bower eller Best Bower, og den nest høyest rangerte knekten for Left Bower. De eldste publiserte Euchre-reglene som bruker denne terminologien, stammer fra 1845.⁵

Rundt 1857 la Euchre-spillere til en tredje Bower i spillet. I tillegg til de to forfremmede knektene (Right Bower og Left Bower) innførte de et nytt kort som kunne slå begge. Dette kortet fikk navnet Best Bower (figur 2) og ble noen ganger også kalt Imperial Bower. I starten var Best Bower ikke noe annet enn et blankt kort.⁶ Det tok imidlertid ikke lang tid før den berømte amerikanske kortprodusenten Samuel Hart trykte de første dekorerte Best Bower-kortene.⁷

I 1875 brukte Euchre-spillere enten blanke eller dekorerte Best Bower-kort, alt etter hva de hadde tilgjengelig. Og det var rundt denne tiden de som spilte en variant kalt Railroad Euchre begynte å omtale tilleggskortet som «jokeren». 1875-utgaven av The American Hoyle, et oppslagsverk over fasjonable spill, hevdet at det i Railroad Euchre fantes «et ekstra blankt kort som vanligvis kalles ‘jokeren’ eller keiserlig trumf».⁸

Euchre ble spilt med kortstokker på 32 kort, bestående av fire farger, hver med tre billedkort, et ess og fire tallkort fra 7 til 10.⁹ Dette var de første kortstokkene der kortprodusentene la til jokeren (figur 3). Men før slutten av 1800-tallet hadde jokeren funnet veien til en full 52-korts kortstokk, slik at spillerne kunne bruke dette kortet også i andre spill. Mest kjent er det at pokerspillere begynte å bruke jokeren som wild card.¹⁰

De første jokerne dukket opp rundt 1875 i det amerikanske kortspillet Railroad Euchre. De fungerte som trumfkort og utviklet seg fra den forfremmede knekten kalt Best Bower i den første versjonen av Euchre. På slutten av 1800-tallet begynte jokeren også å fungere som et wild card i poker.

Opprinnelsen til jokerens navn

Joker er trolig en forvanskning av det tyske ordet Jucker, som refererte både til et kortspill (forløperen til Euchre) og til knektkortet.¹¹ Opp gjennom historien har knektene som ble brukt som trumf eller wild cards hatt ulike navn, blant annet Pam i spillene Lanterloo og Pamphile, og Best Bower i den første versjonen av Euchre. Navnet Pam henspilte på kortets rang. Det passet perfekt for den forfremmede knekten, fordi det kom fra en litterær skikkelse, nemlig en ung mann som klatret oppover i samfunnshierarkiet. De tyske begrepene Bauer og Jucker ga også mening: De refererte begge til knektkortet, hvis forhøyede rang var det særegne ved Euchre. Derimot hadde Bower og joker ingenting med rollen til den forfremmede knekten i Euchre å gjøre. De var egentlig bare feilstavinger av de opprinnelige tyske ordene Bauer og Jucker. I eldre engelsk betydde bower et anker, en pergola eller et soverom,¹² og joker var en narr – en person som stod for underholdningen ved et kongelig hoff.¹³

Det tok ikke lang tid før engelsktalende kortspillere knyttet navnet joker til noen som forteller vitser, en jack-in-the-box (figur 4) eller en narr. Sent på 1870- og begynnelsen av 1880-tallet merket enkelte kortprodusenter jokerkortene sine som Jolly Jokers. Ved slutten av 1800-tallet førte assosiasjonen til moro og vitser til at jokere ble fremstilt som hoffnarrer, som i dag er det vanligste jokerkortdesignet.¹⁴

Navnet joker kommer trolig fra det tyske ordet Jucker, som både refererte til knektkortet og til den elsassiske forløperen til Euchre-spillet. Etter at benevnelsen joker ble tatt i bruk, begynte spillerne å forbinde ordet med vitser og narrer.

Opprinnelsen til jokerens utseende

Jokerkortet viser som regel en hoffnarr, noe som passer både til navnet og til utformingen av de tre billedkortene (kongen, damen og knekten), som vanligvis forestiller medlemmer av et middelaldersk hoff. Bildet av en narr var imidlertid ikke det opprinnelige designet for jokeren eller for forløperen Best Bower i Euchre. Det første Best Bower-kortet, som kunne slå de to andre Bower-kortene (de høyest rangerte knektene) i Euchre, var kun et blankt kort. På 1850-tallet satte Samuel Hart i gang med å trykke dekorerte Best Bower-kort, og det tok ikke lang tid før andre kortprodusenter gjorde det samme. De eldste Best Bower-kortene hadde vanligvis produsentens navn og kortets navn, ofte med en forklaring på kortets funksjon (f.eks. «Imperial Bower eller høyeste trumfkort: Dette kortet slår begge Bower-kortene»; figur 5). Abstrakte ornamenter eller tegninger av dyr eller mennesker i ulike antrekk og positurer fulgte teksten.¹⁵

Navneendringen fra Best Bower til joker førte til at kortet ble forbundet med bildet av en hoffnarr. Tilfeldigvis lignet den engelske uttalen av det tyske ordet Jucker på joker, som blant annet betyr «narr». Narrer var uunnværlige for middelalderens europeiske kongelige hoff, hvor de fungerte som underholdere og rådgivere. Likevel ble de ikke en del av standardkortstokken i den epoken som hadde størst innflytelse på europeisk spillekortdesign, nemlig 1400-tallet. Kortstokken med 52 kort som ble brukt i England og Frankrike på 1400-tallet, inneholdt tre billedkort: kongen, damen og deres hoffmann – knekt. Helt siden den gang har de tre figurenes klær og attributter (f.eks. våpen) hatt et stilisert, middelalderaktig preg. Jokerkortet, som ble introdusert på 1800-tallet, kompletterte billedkortene ved å vise enda et typisk medlem av et europeisk hoff, kledd i middelalderske klær.

Paradoksalt nok er utformingen av jokerkortet mer konservativ enn utformingen av billedkortene, selv om jokerkortet er det nyeste tilskuddet til den standardiserte 52-korts kortstokken. På 1400-tallet viste billedkortene hele figurer, og utseendet til konger, damer og knekter kunne variere veldig mellom produsentene. På 1800-tallet hadde billedkortene blitt tohodede og fått en mer standardisert utforming for å gjøre det enklere for spillerne. Nyskapningen som kom på 1800-tallet, altså jokeren, beholdt imidlertid det tradisjonelle formatet med et asymmetrisk kort som viser en hel menneskefigur (figur 6). Et slags standarddesign har aldri eksistert for jokeren. Narr, klovn eller gjøgler er kanskje de mest ikoniske motivene, men det finnes også jokere med dyr, historiske eller fantastiske skikkelser, tegneseriefigurer, gjenstander, abstrakte mønstre og masse annet. Denne designfriheten gjør at jokeren ofte blir kortprodusentenes varemerke.¹⁶

Jokerens mest ikoniske utseende – en middelaldersk hoffnarr – oppsto på 1800-tallet i USA. Det henspilte på kortets navn og kompletterte de tre billedkortfigurene (konge, dame og knekt). Men helt siden jokeren så dagens lys, har den kommet i mange ulike design, og ikke nødvendigvis med narr som motiv.

Er jokerkortet relatert til tarot?

En populær teori hevder at jokeren stammer fra et av tarotkortene, Narren. Tarot er en kortstokk med 78 kort som brukes til kortspill og spådom. Stokken inneholder et «vanlig» sett med 56 kort, delt inn i fire farger med ti tallkort og fire billedkort per farge. De resterende 22 kortene er såkalte «bildekort i tarot», som viser skikkelser som Solen, Verden, Djevelen eller Keiserinnen. Blant disse finner du Narren – det eneste bildekortet i tarot uten et romertall.¹⁷

Narren og jokeren er overfladisk like. Likevel tyder det vi vet om utviklingen av europeiske spillekort på at ingen av dem kan ha utviklet seg direkte fra den andre. Spillekort kom til Europa på 1300-tallet – først til Catalonia, deretter til Italia og andre land. Siden disse kortene har sitt opphav i den arabiske kulturen, hadde de til å begynne med et arabisk preg. En typisk kortstokk på den tiden bestod av 52 kort fordelt på fire farger – sverd, stokker eller klubber, beger og mynter – med tre mannlige billedkort og ti tallkort per farge. Denne strukturen var utgangspunktet for utviklingen av andre regionale europeiske kortstokker på 1400-tallet: spanske, tyske, italienske, franske osv. Blant alle variantene var det kun én av de italienske kortstokkene – den vi i dag kjenner som tarotkortstokken – som inkluderte Narren-kortet. Jokeren ble derimot bare lagt til standardkortstokken med 52 kort, som først ble skapt i Frankrike ved å kombinere enkelte elementer fra spanske og tyske kortstokker, men ikke de italienske. Det finnes derfor ingen forbindelse mellom Narren og jokeren i den tidlige historien til europeiske spillekort.¹⁸

Narrens rolle har også vært annerledes enn jokerens. Mange vet ikke at tarotkortstokkens opprinnelige formål var kortspill, og ikke spådom.¹⁹ I tarotspillet var Narren tradisjonelt det eneste bildekortet som ikke var et trumfkort. I stedet fritok det spillerne fra plikten til å følge farge, og dermed kunne de redde et kort som ellers ville gått tapt.²⁰ Jokeren utviklet seg derimot fra en forfremmet knekt, og dens opprinnelige rolle i det amerikanske spillet Euchre var å være det høyest rangerende trumfkortet.

Til slutt er det spørsmål om utseende. Jokeren i Euchre og tarot dukket opp i USA omtrent samtidig. Den første amerikanske boken som omtalte tarotkortlesing, ble utgitt i 1872,²¹ mens de første jokerkortene som faktisk ble kalt joker og avbildet hoffnarrer, begynte å bli produsert på 1870-tallet (figur 3). Dette kronologiske sammentreffet kan teoretisk sett tyde på at Narren i tarot inspirerte utformingen av de første jokerne. Men Narren som amerikanere brukte på 1800-tallet, representerte ikke hoffnarrer.

Europa har kjent til tarotspillet siden 1400-tallet, da Narren ikke ble fremstilt som en hoffnarr, men som en tigger, landstryker eller drukkenbolt (figur 7). Blant 1500-tallets Narrer som har overlevd frem til vår tid, finnes det for eksempel en drukkenbolt som ligger på ryggen og balanserer en vinkrukke med beina, eller en fullt bevæpnet soldat som urinerer, med en snegle som stikker ut av hjelmen.²² På 1700-tallet tok franske okkultister tarotkortstokken i bruk til spådomskunst. De var særlig begeistret for designet på den såkalte Tarot de Marseille – en kortstokk som har blitt produsert i Frankrike siden 1600-tallet,²³ og som fortsatt framstiller Narren som en landstryker (figur 8). De første amerikanske tarotentusiastene bygget videre på denne tradisjonen. De var ikke særlig interessert i tarotspillet, men ble påvirket av de franske okkultistene og deres hemmelige kretser.²⁴ Amerikanerne importerte tydeligvis også tarotkortene sine fra Europa. I 1885 hevdet den anonyme forfatteren av en artikkel om esoterisk tarot at ingen produsent på den tiden ville lage tarotkort i USA. Han ønsket seg bare én produsent som kunne lage kortene på riktig måte, slik det ble gjort i Marseille.²⁵ Dermed oppfant de amerikanske produsentene ikke bare jokeren før de begynte å trykke Narren-kort, men Narren de eventuelt kunne ha støtt på mot slutten av 1800-tallet, var heller ikke en hoffnarr, men en landstryker av Marseille-typen.

Selv om jokeren og Narren kan virke like, er de ikke historisk beslektet. Jokeren og Narren oppsto i ulike land og til ulike tider. I kortspill hadde de motsatte funksjoner, og i utgangspunktet framstilte de ulike skikkelser (henholdsvis hoffnarr og landstryker). Jokeren stammer altså ikke fra Narren.

Hvordan kom jokeren seg inn i Batman-universet?

I 1940 fungerte jokerkortet som inspirasjon for den unge tegneserietegneren Jerry Robinson hos Detective Comics (DC). Resultatet ble en skurk hvis popularitet til slutt skulle overgå hans villeste drømmer – Jokeren. Ett år etter at superhelten Batman ble skapt av Bob Kane og DC, var en komplett tegneserie viet utelukkende til figurens eventyr endelig klar for utgivelse.²⁶ Batman #1 skulle inneholde flere historier med ulike skurker. Jerry Robinson ønsket at én av dem skulle ha sans for humor, og siden familien hans alltid hadde vært glad i kortspill, kom han raskt på jokeren. Med utgangspunkt i et spillkort fra en kortstokk som lå i studioet hans, tegnet han den første skissen av en klovn med et uhyggelig smil.²⁷ Dette motivet endte til slutt opp i åpningsruten i den aller første Joker-historien som ett av kortene skurken holder i hånden²⁸ (figur 9).

Etter å ha jobbet videre med Robinsons idé, skapte Bill Finger og Bob Kane deretter den fullstendige Joker-skikkelsen. Finger brukte et bilde fra en stumfilm fra 1928, Mannen som ler, som ytterligere inspirasjon.²⁹ Filmen bygger på en roman av den franske forfatteren Victor Hugo og forteller historien om Gwynplaine, sønn av en antiroyalistisk adelsmann, som blir solgt til barnehandlere etter ordre fra den engelske kongen. For å hindre at gutten senere skulle bli gjenkjent, forvandlet en kirurg ham til en klovn ved å forme ansiktstrekkene hans til et permanent glis. Sminken og hårfrisyren til den tyske skuespilleren Conrad Veidt, som spilte Gwynplaine, fikk stor innflytelse på det endelige utseendet til DCs Joker. I stumfilmen fremhever leppesminken og kronene på Veidts tenner det groteske gliset, mens håret er stylet etter en populær herrefrisyre fra 1920-årene (figur 10). Alle disse trekkene, fra det urovekkende gliset til de røde leppene, de store tennene og det bakoversleikede håret (som er grønt for å gjøre ham mer klovneaktig), ble en del av det ikoniske bildet av Jokeren, tegnet for Batman #1 av Bob Kane (figur 9; sammenlign med figur 10).³⁰

Inspirasjonen fra Mannen som ler dukker jevnlig opp igjen i tegneserier og filmer om Jokeren. For eksempel henter filmen Joker fra 2019, med Joaquin Phoenix i hovedrollen, mye inspirasjon fra Victor Hugos konsept og handling. Likevel er det tilknytningen til spillkortene som helt fra starten av har ligget til grunn for Jokerens personlighet og oppførsel. I den banebrytende Batman-utgaven fra 1940 bruker Jokeren jokerkort som visittkort og omtaler seg selv med ordspill som «Jokeren er fremdeles et trumfkort!»³¹ Dessuten dreper han med kort; i Batman #1 er dette vanlige spillkort tilsatt gift, mens de i senere tegnefilmer og videospill er kastevåpen av metall – skarpe som barberblad.³² Den første opprinnelseshistorien til Jokeren, publisert i 1951 av Bill Finger, knytter Jokerens forvrengte utseende til spillkort. På flukt etter et mislykket ran ved fabrikken til Playing Card Company, hopper skurken i en beholder med giftige stoffer, og når han dukker opp igjen, har han fått Jokerens ansikt.³³ Til slutt er jokerkortets vanligste rolle, nemlig som wild card, forklaringen på skurkens evne til å utgi seg for å være andre. Et eksempel på dette er The Dark Knight-filmen fra 2008, der Jokeren lurer folk ved å kle seg ut som bankraner, sykepleier eller politimann.

I 1940 fikk Jerry Robinson i oppdrag å designe en ny motstander til tegneseriehelten Batman. Robinsons første skisse var basert på jokerkortet han eide. Deretter kombinerte Bob Kane og Bill Finger de typiske trekkene ved jokerkortet med bildet av Gwynplaine fra stumfilmen Mannen som ler fra 1928 for å skape den ikoniske Joker-skikkelsen.

Hvorfor er det en joker i kortstokken?

Jokerkortet er i dag en fast del av en rekke kortspill, både flerspillerspill og kabaler. Den mest tradisjonelle rollen stammer fra 1800-tallsspillet Euchre og er rollen som trumfkort. I Euchre og avleggeren Five Hundred er jokeren høyeste trumf, noe som betyr at den som spiller ut jokeren, vinner stikket.³⁴ I noen varianter av Spades for fire spillere har to jokere samme rolle, der den ene rangeres som «stor joker» (høyeste trumf) og den andre som «liten joker» (nest høyeste trumf).³⁵

En annen velkjent funksjon for jokeren er rollen som wild card, altså et kort som kan erstatte et hvilket som helst annet kort (figur 11). Poker var et av de første og mest kjente spillene som brukte jokere som wild cards. I motsetning til Euchre, som spilles med en redusert kortstokk (32 eller 24 kort pluss jokeren), krever poker en full kortstokk med 52 kort. Da produsentene begynte å legge jokere til standardkortstokken og økte antallet kort til 54, ga pokerspillerne jokerne rollen som wild cards. Med tiden spredte denne ideen seg til andre kortspill. Et av de mest populære spillene som bruker jokere som wild cards, er rummy, og et annet er rummys slektning, canasta.³⁶

I enkelte spill er jokeren derimot ikke et fordelaktig kort å ha. Dette gjelder i Old Maid, der spillerne prøver å bli kvitt alle kortene sine ved å legge dem på bordet i par (for eksempel to konger, to niere osv.). Spilleren som ikke har et par å legge ned, trekker et kort fra hånden til sidemannen. Det eneste kortet uten makker er jokeren, og den som sitter igjen med det til slutt, taper.³⁷

Tradisjonelt har ikke kabaler brukt jokere. Men siden disse kortene allerede finnes i stokken, har enkelte spillere latt seg inspirere til å lage nye varianter av kabal. Den enkleste måten å bruke en joker på er å erstatte et blokkert kort med den. Et slikt trekk øker sjansene for at kabalen går opp ved å utnytte en av jokerens tradisjonelle roller, nemlig rollen som wild card. I Aces Up fungerer jokerkortet som en «jokerbombe». Spilleren legger ut fire kort og fjerner alle kort i samme farge bortsett fra det høyest rangerende. Spillet er vunnet når kun essene (som regnes som høyest av alle) gjenstår. For hver utdeling blir det vanskeligere å fjerne kort etter hvert som bunkene blir høyere og høyere. Men skulle jokeren havne på en bunke, «sprenger» den bort hele bunken. Samtlige kort fra bunken går tilbake til restkortstokken og etterlater en tom plass som øker sjansene for å vinne.³⁸

Etter at jokeren så dagens lys på 1800-tallet, har mange flerspillerspill og enkelte kabaler tatt den i bruk. Jokerens mest typiske roller er som trumfkort (som i Euchre eller Spades) og som wild card (for eksempel i poker eller rummy). Den kan også være et kort man ønsker å unngå (som i Old Maid).

Referanser

1. ^ Parlett 1990: 186.
2. ^ Parlett 1990: 186.
3. ^ Garbaty 1967.
4. ^ https://www.parlettgames.uk/histocs/euchre.html.
5. ^ Dummett 1980: 27 note 37; Parlett 1990: 190; https://www.parlettgames.uk/histocs/euchre.html.
6. ^ Dummett 1980: 27 note 37; Parlett 1990: 190–191.
7. ^ Hargrave 1966: 336, 362; Laird 2009: 290.
8. ^ The American Hoyle 1875: 233.
9. ^ https://en.wikipedia.org/wiki/Euchre#Earliest_rules_(1844).
10. ^ Parlett 1990: 191.
11. ^ Parlett 1990: 191; https://www.britannica.com/topic/euchre.
12. ^ https://webstersdictionary1828.com/Dictionary/bower.
13. ^ https://webstersdictionary1828.com/Dictionary/joker.
14. ^ Hargrave 1966: 345; Parlett 1990: 191; https://www.i-p-c-s.org/wp/joker/; Parlett 2023.
15. ^ Hargrave 1966: 348, 351, 352, 355; https://www.i-p-c-s.org/wp/joker/.
16. ^ Laird 2009: 290.
17. ^ Dummett 1980: 3.
18. ^ Dummett 1980: 7–8.
19. ^ Decker og Dummett 2019: ix.
20. ^ Dummett 1980: 166, 169.
21. ^ Decker og Dummett 2019: 326n1.
22. ^ Dummett 1980: 86n57.
23. ^ https://en.wikipedia.org/wiki/Tarot_of_Marseilles#Later_history.
24. ^ Decker og Dummett 2019: xi.
25. ^ «The Taro» 1885: 127.
26. ^ Finger og Kane 1940.
27. ^ Tollin 1975: 2–3; https://web.archive.org/web/20131015081859/http://www.rocketllama.com/blog-it/2009/07/21/interview-meet-the-jokers-maker-jerry-robinson/.
28. ^ https://web.archive.org/web/20120204122050/http://franklovece.com/webexclusives.html.
29. ^ Hanerfeld 1967; https://web.archive.org/web/20120723035747/http://www.rocketllama.com/blog-it/2009/08/05/interview-the-jokers-maker-tackles-the-man-who-laughs/.
30. ^ Tollin 1975: 3.
31. ^ Finger og Kane 1940: 7, 63.
32. ^ https://batman.fandom.com/wiki/Razor-sharp_Playing_Cards.
33. ^ Detective Comics nr. 168, National Comics Publications, 1951: 13.
34. ^ https://www.pagat.com/euchre/euchre.html; Parlett 1990: 192.
35. ^ https://www.pagat.com/auctionwhist/spades.html.
36. ^ Parlett 1990: 191.
37. ^ Mulac 1946: 140.
38. ^ https://en.wikipedia.org/wiki/Joker_(playing_card)#Role_in_patience_(solitaire)_games.

Siterte verk

The American Hoyle; or Gentleman’s Hand-Book of Games. New York: Dick & Fitzgerald, 1875 (10. utgave); https://ia601505.us.archive.org/23/items/americanhoyleorg00dick_1/americanhoyleorg00dick_1.pdf, besøkt 17. november 2023.

Decker, Ronald, og Michael Dummett. A History of the Occult Tarot. Richmond: Duckworth, 2019.

Dummett, Michael. The Game of Tarot: From Ferrara to Salt Lake City. London: Duckworth, 1980.

Finger, Bill, og Bob Kane. Batman #1. Detective Comics, 1940.

Garbaty, Thomas Jay. «Pamphilus, de Amore: An Introduction and Translation», The Chaucer Review 2 (1967), 108–134.

Hanerfeld, Mark. «Con-tinued», Batmania 14 (1967), 8–10. https://comicbookplus.com/?dlid=11970, besøkt 17. november 2023.

Hargrave, Catherine Perry. A History of Playing Cards and a Bibliography of Cards and Gaming. New York: Dover Publications, 1966.

Laird, Jay. «History of Playing Cards» [i:] Encyclopedia of Play in Today’s Society, red. Rodney P. Carlisle. Bind 1. Los Angeles: Sage Publications, 2009, s. 288–293.

Mulac, Margaret E. The Game Book. New York og London: Harper & Brothers, 1946.

Parlett, David. The Oxford Guide to Card Games. Oxford: Oxford University Press, 1990.

Parlett, David. «Euchre» [i:] Encyclopedia Britannica, 2023. https://www.britannica.com/topic/euchre, besøkt 19. september 2023.

«The Taro», The Platonist 2 (1885), 126–128.

Tollin, Anthony. «Profile on Jerry Robinson – Creator of the Joker», Amazing World of DC Comics 4 (1975), 2–7. https://cacb.wordpress.com/2009/02/08/profile-on-jerry-robinson-creator-of-the-joker/, besøkt 17. november 2023.

Figurer

1. Den eldste forløperen til jokeren: kløverknekt, ca. 1656–1664. Forfatter: Pierre Leroux. Oppbevares i dag ved Bibliothèque nationale de France. Wikimedia Commons, public domain.
2. Best Bower-kortet brukt i Euchre, 1800-tallet. Hargrave 1966: 346.
3. Et av de første jokerkortene, 1878. Oppbevares i dag ved British Museum. Wikimedia Commons, public domain.
4. En karikatur med tittelen «Euchered», 1884. Kortet i forgrunnen viser en baby-jack-in-the-box med teksten «The Little Joker». Forfatter: F.C., Popular Graphic Arts. Oppbevares i dag ved Library of Congress. Wikimedia Commons, public domain.
5. Samuel Harts Imperial Bower, ca. 1872. Dateringen er basert på Simon Wintles «Samuel Hart, 1846–1871». World Web Playing Card Museum. Wikimedia Commons, public domain.
6. Jokerkort, slutten av 1900-tallet. Fotografert av Julia Madajczak.
7. Det eldste bevarte Narren-kortet: Visconti-Sforza-kortstokken, 1466 (se Dummett 1980: 68–69). Forfattere: Bonifacio Bembo og Antonio Cicognara. Wikimedia Commons, public domain.
8. Narren fra Tarot de Marseille, 1701–1715. Forfatter: Jean Dodal. Wikimedia Commons, public domain.
9. Åpningsruten i den første Joker-historien, tegnet av Bob Kane og med jokerkortet tegnet av Jerry Robinson. Teksten i billedteksten er fjernet. Batman #1, 1940. © DC Comics.
10. Conrad Veidt som Gwynplaine i Mannen som ler fra 1928, Universal Pictures.
11. Jokeren som wild card (erstatter ruter tre) i rummy. Wikimedia Commons, public domain. Forfatter: Adamt.